En klok mann ga meg en gang verdens enkleste oppskrift på lykke:
Nummer 1: Finn ut hva du elsker å gjøre.
Nummer 2: Gjør masse av nummer 1.
Så enkelt. Så vanskelig.
For meg er svaret: Være på tur med hele flokken min.
Kona, barn, barnebarn, svigerbarn og gode fiskevenner.
God mat laget sammen. Og aller helst i dronningen av alle elver,
Altaelva.
Den følelsen som bygger seg opp idet flua skal ut.
Kastet skal være elegant og enkelt. Flua skal lande lett på vannet og presentere seg fristende og passe irriterende.
Og etter hvert eneste kast: fullt fokus på øyeblikket som kan komme. Vente. Håpe. Like mye hver gang.
Det er tilstedeværelse på høyt nivå.
Ingenting annet eksisterer.
Ofte skjer ingenting.
Men så....
Et drag i snøret. Lina renner ut i høyt tempo.
Jeg løfter stanga og kjenner at laksen har bydd opp til kamp. Lang fight. Akkurat da jeg trodde jeg hadde vunnet, satte den nedover elva i voldsom fart, og jeg var sikker på at den skulle løsne.
Denne gangen vant jeg.
Ti minutter senere sto fiskekameraten min i samme kamp. Han sprang 150 meter nedover elva før vi fikk laksen i håven. To lakser på ett døgn. Og begge kom i den aller siste timen.
Der, med våte vadere og bankende hjerte med laksen i håven, fikk jeg svaret:
Den beste arbeidsøkta ligner mer på en fiskestang enn på ti åpne faner.
Full konsentrasjon på en ting slår splittet oppmerksomhet, hver gang.
Hver eneste gang.
Laksen kom ikke fordi jeg maste. Den kom fordi jeg ventet.
Kast etter kast, med ro. Slik er det på jobb også.
Gjennombruddet kommer sjelden når du presser hardest, men når du har lagt ned arbeidet og gir det rom.
Det er hvilen, tålmodigheten og roen mellom øktene som skaper resultatene.
Arbeid, hvile og livskvalitet er ikke konkurrenter.
De er samme lag.
Vi yter best når vi får være helt til stede. Og når vi får hente oss inn igjen.
Så la meg spørre deg:
Hva er din lykke?
Og hva gjør du for å skape mer av den?