For noen år siden sto jeg på fotballbanen en mørk septemberkveld. Spillerne var slitne, og jeg messet taktfast: «Fokus! Konsentrasjon! Fokus! Konsentrasjon!» Plutselig snublet tungen, og ut kom ordet: Fokusjon.

Det ble en snakkis i laget, men ordet bærer faktisk på en dypere sannhet. For hvordan forventer vi egentlig at folk skal prestere kl. 19:30 etter en lang dag på skole, jobb og med familieforpliktelser? Bevissthet er nøkkelen.

For meg handler ikke «fokusjon» om å tvinge tankene til å stå stille. Det er umulig. Det handler om bevisstgjøring.

Vi har alle vært der: Du sitter i et viktig møte, men plutselig lurer du på om du har nok gass på grillen til at svigers kommer på middag. Akkurat i det øyeblikket du tar deg selv i å vandre – det er da du utøver fokusjon ved å hente deg selv inn igjen.

Er møtene dine rigget for hjernen?

Hvis 80 % av møtedeltakerne dine planlegger middagen mens du snakker, har du tapt. Som ledere og møteholdere har vi et ansvar for å legge til rette for kognitiv utholdenhet.

Forskning på kognitiv belastning (f.eks. Sweller, 1988) og teknikker som Pomodoro lærer oss følgende:

Min anbefaling for bedre «fokusjon» i hverdagen:

Neste gang du merker at tankene vandrer til middagsplanene: Ikke få dårlig samvittighet. Anerkjenn det, praktiser litt «fokusjon», og hent deg inn igjen.

Hva gjør du for å holde fokus i lange møter? 👇

#Ledelse #Produktivitet #Fokusjon #MentalTrening #Effektivitet #Læring

Det starter hos deg.